ÅRSBERETNING FOR 2014

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å formidle teater av høy kunstnerisk kvalitet til regionens innbyggere. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. I sin kommentar «Juvelen i Kannik» skriver kulturredaktør Tarald Aano i juni 2014 «Gamle klassikere og nye drama går hånd i hånd og behandles slik at en uvitende publikummer kan ha vansker med å finne ut hvilken tekst som er eldst og hvilken som er dagfersk – og det er ment som et kompliment. Under Arne Nøst har Rogaland teater videreutviklet og forsterket ensemblefølelsen, de har skapt et hus der lagspill er viktigere enn stjerneglans (selv om det også finnes kunstnere på internasjonalt nivå på teatrets lønningslister). Det er sterkt, og det skaper åpenbart en kreativ kraft som gjør at teatret gyver løs på elleville farser, teaterhistoriens største verk og nyskreven dramatikk med samme inderlige pågangsmot» Denne kommentaren er beskrivende for virksomhetens innhold.

Teatrets første halvår var likevel preget av en noe redusert publikumsoppslutning koblet med uforutsette kostnader. Av den grunn ble det igangsatt tiltak andre halvår for å holde kostnadene så lave som mulig samtidig som kommunikasjonstrykket mot publikum ble opprettholdt.

PROGRAMTILBUDET

ROGALAND TEATER – Et solid og godt år

Rogaland Teater kan se tilbake på et år med solide egenproduksjoner, interessante samproduksjoner og kunstneriske samarbeid, som høstet både ros og priser i 2014. Også i år har teatret fått mye positiv oppmerksomhet og har vært å se på ulike arenaer. 13 egenproduksjoner, fem samarbeidsproduksjoner, hvorav to i utlandet, tre gjestespill samt tre take away-forestillinger var fasiten når fjoråret var talt opp. Dette ga seg utslag i totalt 139 516 innløste billetter til en Rogaland Teater-produksjon enten i eller utenfor teatret i 2014. Dette er en oppgang fra året før, som primært skyldes store samproduksjoner som Les Misérables og Teaterkonsert Mozart.

Våren

Vi åpnet vårsesongen med Perpleks, som ble kåret til Årets forestilling under Heddaprisutdelingen 2014. Perpleks fikk velfortjent anerkjennelse for den kunstneriske verdien i det vellykkede samarbeidet mellom regissør og ensemble. Hele ensemblet i Perpleks ble også hedret med Prisen for særlig kunstnerisk innsats, sammen med ensemblet fra Fruen fra havet, som ble vist på Rogaland Teater høsten 2013. Fruen fra havet ble i år invitert til Ibsenfestivalen, hvor forestillingen spilte tre utsolgte hus på Nationaltheatret.

Mange trakk inn i teatersalen i vintermørket og opplevde teatermagi i kultmusikalen av Waitz, Wilson og Burroughs; The Black Rider. Magisk kan det også ha fortonet seg for mange tenåringsgutter (og menn) som endelig fikk et gløtt inn i det aller helligste, jentedoen, i forbindelse med Ungdomsteatrets forestilling #SWEET. De medvirkende imponerte stort på scenen, og Ungdomsteatret fikk nok en gang bevist at de fostrer frem nye generasjoner av skuespillertalenter.

Fra gjenkjennbare og humoristiske situasjoner fra jentedoen og tenårene i #SWEET, ble vi i Panikk i kulissene dratt med bak scenen og fikk innblikk i ulike forviklinger i den fiktive teatertruppen som gjestet Rogaland Teater på vårparten. Forestilling mottok utelukkende gode kritikker og beviste nok

en gang at Panikk i kulissene sannsynligvis er verdens morsomste farse.

Les Misérables– oppsetningen var et nytt og innovativt samarbeid mellom Kilden Teater – og Konserthus, Sandnes kulturhus, Festiviteten konserthus i Haugesund og Rogaland Teater. Den sørvestlandske versjonen av Les Misérables fikk meget gode kritikker, var godt besøkt og ble vist i Kristiansand, Haugesund og Sandnes.

Sesongen på teatret ble avsluttet med en musikalsk vårløsning på Intimscenen. I Våryr ble publikum servert 22 musikalske dråper som spente fra britisk folkrock til franske svisker.
Sommerteatret på Hindal Gård signaliserer at sommeren er kommet og i år ble Hans og Grete effektivt flyttet inn i en helt ny verden. Tradisjonen tro fikk publikum servert en absurd forestilling, som var krydret med fysisk vitalitet og morsomme innfall.

Morsomt var det også da vi tok imot våre gode venner i StatsTeatret med deres episode fire i den særegne gjennomgangen av den norske historien fra 1066 – 2066. I anledning Grunnlovsjubileet ga de seg i kast med en samisk western fortelling og pirket i et nasjonalt sår i forestillingen 1814 – en western fra vidda.

Høsten

Vi startet høsten med de to dramatiske tungvekterne Ibsen og Shakespeare. Først ut var Ibsens Lille Eyolf i Teaterhallen og hakk i hæl fulgte Hamlet på Hovedscenen. I Hamlet var teksten i sentrum og regissør Kjersti Horn valgte å være tro mot Andre Bjerkes oversettelse. Hele Hamlet-teksten ble formidlet, noe både publikum og anmeldere satte pris på. Hamlet ble et av sesongens virkelig store høydepunkter på teaterscenen.

Det var mye humor på plakaten i løpet av høsten. I Inderlig fikk publikum en ny innføring i absurd komikk i regi av Smilemennene Christian Eriksen og Vegar Hoel og på Hovedscenen gikk vi så langt som å gi publikum pengene tilbake dersom de ikke trakk på smilebåndet i forbindelse med komedien Blodig Alvor.

Vårt yngste publikum fikk valuta for pengene da den gale professoren Doktor Proktor inntok Hovedscenen i oktober. Medlemmene i Barne- og ungdomsteatret viste ferdigheter innen korpsmusikk, sang, dans og ikke minst stor skuespillerkunst. På en mindre scene i huset fikk de aller yngste utfordret fantasien i Skrotloftet, også denne forestillingen hadde medlemmer fra Barne- og ungdomsteatret i alle roller. Begge forestillingene blir å se i 2015.

Det var en helt ny penn som fikk æren av å avslutte året på Rogaland Teater. Den britiske dramatikeren Martin Crimp ble for første gang introdusert til Stavangerpublikummet med Norgespremieren på Byen.

BARNE – OG UNGDOMSTEATRET (BUT)

ANDRE AKTIVITETER

Sceneskifte
Å planlegge et ambisiøst og komplekst bygg som et nytt teaterhus tar tid. Veldig lang tid. Spesielt for boblende teatermakere som normalt har kort reise fra ide til realisering. I 2014 har det fra Sceneskiftes side vært fokus på tomtespørsmålet.

Med utgangspunkt i Rogaland Teaters tomtekriterier, mulighetsstudiene og Asplan Viaks rapport og prinsippskisser fra juli 2013, kom styret og ledelsen ved Rogaland Teater frem til Bekhuskaien som den mest realistiske og enklest

gjennomførbare av seks ulike tomtealternativer. Bakgrunnen for valget av Bekhuskaien er at det her er tilstrekkelig plass til teaterbygget, tomten har god fleksibilitet og gunstige trafikale forhold. Samtidig er tomten sentral, og et nytt Rogaland Teater vil være en viktig delaktør i byutvikling og utvidelse av sentrum. Plassering av et nytt teaterhus er også en sentral brikke i Kommunedelplanen for sentrum, som ble lagt fram i november 2014. Der ble de to tomtealternativene Bekhuskaien og Stavanger stasjon vurdert som potensielle tomter for et fremtidig Rogaland Teater.

Ny Scenerigg
I en årrekke har Rogaland Teater arbeidet med å få på plass ny scenerigg. Stoltenberg II regjeringen la inn 1,1 mill kroner til Rogaland Teater i statsbudsjettet for 2014. Den nye regjeringen gjorde ingen endringer med hensyn til de avsatte midlene til ny scenerigg og videreførte midlene i statsbudsjettet for 2015. Det betyr at Rogaland Teater endelig får byttet ut den eldgamle og helsefarlige sceneriggen med en mer moderne. Arbeidet går i gang april 2015.

ØKONOMISKE FORHOLD

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2014 ble kr 99,2 millioner mot 97,4 millioner i 2013. Av dette var egeninntektene kr 19,6 millioner mot 19,9 millioner i 2013.

Sum driftskostnader ble kr 93,3 millioner mot kr 96,5 millioner i 2013. Årets resultat viser overskudd på kr 5,85 millioner. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:
– Ca. 80% av driftsinntektene i 2014 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på omtrent samme nivå i kommende år.
– I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen, har teatret et langsiktig lån pålydende kr 9,3 millioner (pr. 31.12.14). Lånet har en fast nominell rente på 5,62%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
– Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.
– Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det naturligvis er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål.

Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2014 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 7,2 millioner mot kr 6,1 millioner i 2013.

Rogaland Teater har i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008; «Bak kulissene»), gjennomført eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen ved teatret. På tross av at rapporten bl.a. understreker at «det er store utfordringer å drifte en bygningsmasse som har denne type tjenester og ikke minst alderssammensetningen på bygningsmassen», har teatret gjennomført en rekke vedlikeholds- og renoverings-arbeider som påpekes i rapporten. Da teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, ønsker styret imidlertid å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2014.

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr 8,8 millioner. Driftsresultatet var på kr 5,9 millioner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger, nedskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.

Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr 5 846 513 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.

SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR

Sektorpolitiske mål
Rogaland Teater AS utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tilskuddsbrev:

• Et profesjonelt tilbud
• Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
• Nå hele befolkningen
• Effektiv ressursutnyttelse

Teatret kjennetegnes med et godt profesjonelt tilbud av høy kunstneriske kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk.

Teatrets varierte tilnærming med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og skape et mangfoldig og rikt miljø på huset.

Offentlige tilskudd forvaltes i henhold til gitte forutsetninger, og ressurser forvaltes på en planmessig og hensiktsmessig måte.

Etiske retningslinjer og risikostyring
Virksomheten har nedfelt etiske retningslinjer i sin personalpolitikk. Disse regulerer forhold som bl.a. leverandør- og kunderelasjoner, representasjon og gaver. Styret er ikke kjent med at det har vært brudd på de etiske retningslinjene i 2014. Virksomheten har under året etablert gode rutiner for varsling av kritikkverdige forhold, og systematisk risikostyring.

HMS/ARBEIDSMILJØ

Teatret benytter et HMS-perspektiv på alle sider ved virksomheten og arbeider systematisk med å redusere risiko og legge til rette for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Det har blitt gjennomført jevnlige HMS-samlinger for vernetjenesten og ledere, samt møter i Arbeidsmiljøutvalget gjennom året der relevante saker og problemstillinger ble drøftet. Samarbeidet med de tillitsvalgte har vært positivt, og Samarbeidsutvalget har hatt en sentral rolle i å finne forbedringstiltak på bakgrunn av en organisasjonskartlegging av hele virksomheten som ble gjennomført av Bjørnson Organisasjonspsykologene i 2013. Teateret har i 2014 investert i en elektronisk database for produktdatablad. Avdelinger som dette berører er gitt opplæring og startet med registrering i databasen. Det ble også inngått kontrakt for investering i ny automatisert scenerigg. I tillegg til å gi utvidede kunstneriske muligheter, vil det være et viktig arbeidsmiljøtiltak med tanke på belastningsskader og sikkerhet.

Fravær pga. egen sykdom har i 2014 vært på 8,8%. Tilsvarende tall i 2013 var på 5,3%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 6,6% og korttidsfravær på 2,2%. Som IA-bedrift arbeider teatret systematisk med å redusere sykefraværet og har målsatt sykefraværet til 5%. Det innebærer at på tross av en rekke tiltak på området, har ikke teatret lykkes med å innfri målsettingen i 2013 og 2014. Dette skyldes langtidssykemeldinger og forhold som teatret ikke kan påvirke på kort sikt. Teatret arbeider systematisk for å få redusert dette. Tiltakene som har hatt betydning for arbeidsmiljøet har bl.a. vært tilrettelegging og subsidiering av privat trening, målrettet helseundersøkelser, aktiv bruk av bedriftshelsetjeneste og sykefraværsoppfølging samt individuell tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø og –oppgaver.

Det har ikke vært registrert arbeidsuhell i 2014 som har medført sykefravær.

FORHOLD TIL YTRE MILJØ
Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø.

LIKESTILLING
Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 62% kvinner og 38% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr 01.01.15) består av fire kvinner og fem menn. Styret ved teatret består av fem kvinner og to menn. Styreleder er kvinne.

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell ubalanse i fordeling av kjønn. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.

DISKRIMINERING
Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger

NÆRINGSLIVSSAMARBEID

I 2014 var det tid for å reforhandle flere av avtalene teatret har med sine samarbeidspartnere:

ConocoPhillips valgte å fornye avtalen med teatret som hovedsamarbeidspartner for to nye år med opsjon på ett års forlengelse.

Avtalen med Obos blir også fornyet fra 2015 med tre nye år med opsjon på ett års forlengelse. Sett i lys av de økonomiske utfordringene regionen vår møter, som et resultat av endringer i oljeindustrien, setter vi ekstra stor pris på at disse to hovedsamarbeidspartnere ser teatret som en viktig samarbeidspartner videre.

Viking fotball fornyet også avtalen med teatret for to nye år, og Stavanger Forum fornyet for ett år.

De øvrige avtalene løper foreløpig uten endringer. Vi er glade for å ha med oss alle våre samarbeidspartnere videre.

Sparebank 1 SR Bank og Lyse valgte i 2014 å forsterke samarbeidet ved å gå inn som prosjektpartnere til forestillingen Shockheaded Peter som skal spilles i Stavanger konserthus høsten 2015.

Den økonomiske fordelen samarbeidsavtalene gir skal gå til utvikling og styrking av den kunstneriske delen av virksomheten.

Dette gir teatret en utvidet kunstnerisk frihet og er derfor svært viktig.

Teatret samarbeider også med næringslivet på andre måter enn gjennom samarbeidsavtaler. Det er mange bedrifter som ønsker å benytte seg av våre tilbud. Så langt det lar seg gjøre, i forhold til de fysiske rammene vi har, etterstreber vi å kunne lage løsninger der vi ivaretar behovet for en sosial del i tillegg til selve forestillingen. Etterspørselen fra næringslivet synliggjør også behovet for nye fasiliteter til å imøtekomme pågangen.

STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON

I 2014 har styret avholdt syv møter.

Ellen Math Henrichsen tiltrådte som ny direktør 01.01.2014.

Pr. 31.12.14 hadde teatret 94 fast ansatte, hvorav 13 på deltid. I tillegg hadde teatret 32 faste ekstrahjelper, i hovedsak tilknyttet bar- og kafévirksomhet og BUT-klubben.

UTSIKTENE FREMOVER

Tidlig i 2015 ble det klart at styret forlenget teatersjef Arne Nøst sin åremålsstilling til ut 2018. Dette forsterker teatrets rennommé som et dyktig, nyskapende og aktuelt teaterhus som legges merke til lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det forventes at kravene til inntjening, publikumsvekst og effektiv ressursutnyttelse vil fortsette. I den sammenheng vil det arbeides systematisk med å vurdere og igangsette tiltak for å oppnå dette. Et eksempel på dette er å analysere muligheten for overgang fra en-suite til repertoarteater.

Rogaland Teater er tilgodesett med midler til å lånefinansiere en ny scenerigg. Arbeidet med å skifte ut sceneriggen starter våren 2015 og er planlagt sluttført høsten 2015. En konsekvens av dette er at hovedscenen stenges siste forestilling vår og første forestilling høst 2015. Teatret vil i dette tidsrommet benytte teaterhallen som hovedscene på vårparten gjennom et stykke spesialskrevet for teatret av Tore Renberg. Gjennom et samarbeid med Stavanger Konserthus setter teatret også opp musikkspillet Shockheaded Peter i Zetlitz.

Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført i 2015 gjennom prosjektet Sceneskifte. Teatret forventer at viktige spørsmål knyttet til konseptvalg og lokalisering vil bli behandlet blant våre eiere i 2015.

Pensjonskostnader og -premie har økt betydelig i den siste 5-årsperioden, og det forventes at denne veksten vil vedvare også de neste årene. I stor grad er årsakene knyttet til makroøkonomiske og demografiske forhold, men gir like fullt utfordringer for teatret i årene fremover.

STYRET TAKKER


Styret vil spesielt rette en stor takk og gratulasjon til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2014. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.